tmwork

 

Enterprice 2,0

Page history last edited by Anonymous 2 yrs ago

En framstilling av Enterprise 2.0

”A wealth of information creates a poverty of attention” påpeker Carl Shapiro og Hal R. Varian i boken “Information Rules (1999)”, og henviser til at tilgangen på informasjon er mangedoblet i takt med den informasjonsteknologiske utviklingen. Utfordringen for forfatteren er å få oppmerksomhet rundt sitt arbeide, og leseren vil ha vanskelig finne frem til nyttig, korrekt og relevant informasjon.

Men hva hvis lesere og forfattere er en og samme? Grupper av mennesker med sammenfallende intensjoner som jobber sammen for å utarbeide informasjon og dele kunnskap.

Tradisjonelt har samarbeid rundt kunnskapsdeling og informasjonsdannelse foregått ved at noen først tar ansvar for å legge premisser som valg av verktøy, struktur, rammer og hvem som skal delta i arbeidet. Men hva hvis verktøyene som støtter åpenhet på tvers av land, tid, sted, kultur og organisatoriske enheter. Og hvor prosessen tillater at den struktur som er nedarvet i menneskers kommunikasjon defineres etter hvert som arbeidet skrider frem? For å illustrere, er dette nesten som å legge ut et blankt ark med blyant og viskelær og invitere alle til å være med å redigere etter eget forgodtbefinnende rundt et åpent tema. Enterprise 2.0 handler om nettopp dette; bruken av teknologi internt i bedrifter, samt mellom bedrifter og samarbeidspartnere som oppfordrer til en åpen tilnærming til informasjons- og kunnskapsdeling.

 

Det har etter introduksjonen av begrepet Enterprise 2.0, blitt utviklet definisjoner på fenomenet hvor noen bredere enn andre. Vi har valgt å støtte oss til den opprinnelige definisjonen til Andrew McAfee i MIT Sloan Management Review, våren 2006 med hans påfølgende presisjoner og fremheving av sammenfallende synspunkt fra andre aktører:

 

“Enterprise 2.0 is the use of emergent social software platforms within companies, or between companies and their partners or customers”.

 

 

Denne definisjonen er bygget rundt følgende elementer, som McAfee beskriver i sin blogg 27 mai 2006:

Social Software – teknologi som tillater mennesker å samles, knyttes sammen og samarbeide gjennom computer støttet kommunikasjon og danne online samfunn.

Platforms– er digitale miljøer hvor bidrag og interaksjoner er globalt synlige og vedvarende over tid

Emergent – betyr at softwaren er uten forhåndsdefinerte begrensninger, og at den har mekanismer som tillater at mønstre og struktur nedarvet i menneskers interaksjon, blir synlig over tid.

I betingelsen om at softwaren er uten forhåndsdefinerte begrensninger legger McAfee at den må oppfylle mesteparten eller alle av følgende betingelser:

  • Frivillig
  • Uten krav om forarbeide
  • Likegyldig til den formelle organiseringen
  • Aksepterer mange typer data

 

Et år etter at Enterprise 2.0 begrepet ble lansert, oppsummerer McAfee de sammenfallende innspill han har observert og mottatt som ytterligere definerer fenomenet:

  • Lettvekts applikasjoner i den forstand at de er lette å lansere og lære seg å bruke
  • Initialt uten struktur og begrensninger, etter hvert oppstår en selv-organisering
  • En anstendig kanal for samling eller henvisning av kunnskap
  • I stor grad avhengig av menneskelige utfordringer, ikke tekniske
  • Består av komponentene samlet under begrepet ”SLATES”

    (search, links, authoring, tags, extentions og signaler)

 

 

SLATES komponentene bidrar til å ytterligere beskrive teknologi som støtter Enterprise 2.0:

Search- viser her til at for at informasjon skal være verdifull må det være mulig å finne den ved hjelp av søkeord. 

Links - viser til at etter at google begynte å bruke informasjonen i linker mellom websider fikk vi en innføring i hva som var viktig og gav struktur i innholdet på nettet. Der de beste sidene er de som oftest blir linket til. Dette reflekterer til enhver tid meningen til brukerne av nettet og vil derfor være i kontinuerlig endring.

Authoring - viser til undersøkelsen som forteller oss at mange mennesker liker å skrive og dele informasjon. På wikipedia og i blogger kan hvem som helst som har noe å melde skrive sin historie eller definisjon. Wikipedia har også vist oss at gruppe forfatterskap kan føre til høyere faglig kvalitativt innhold enn hva en person kan få til alene (”convergence and Quality on Wikipedia”).

Tags - viser til at etter bedre søkefunksjoner var det ønskelig med bedre kategoriserings verktøy for å holde styr på innholdet på nettet, som for eksempel del.icio.us og flickr photo.

Extensions - er taging på et høyere nivå, som det vi opplever når vi kjøper en bok på Amazon.com. Du blir da anbefalt flere bøker som andre mennesker har kjøpt når de har kjøpt den samme boken. Stumbleupon er også en side som du legger inn positive og negative tomler i forhold til hvilke emner du liker å lese om. Etter en stund har du silt innhold du liker fra det du ikke liker gjennom extensions.

Signal - Siden vi legger til nytt innhold så ofte blir det en altfor stor jobb å følge med på oppdateringer på alle disse sidene. En løsning har vært å få melding på mail når det skjer noe på en side, men dette kan overbelaste innboksen. Såkalte RSS er derfor en løsning som gjør at du ikke trenger å lete etter endringer.

Enterprise 2.0 er ikke et teoretisk konsept, men en beskrivelse av en trend eller fenomen som er observert. Eksempler som understøtter definisjonen:

  • Bruk av bedriftsinterne wiki’s og blogger,

    Dresdner Kleinworth Investment bank

  • Rite Solutions – bruker internet for å støtte person-til-person kommunikasjon og bygge nettverk (www.ritesolutions.com)
  • FoU avdelingers bruk av Innocentive (nettverk av tilgjengelige eksperter) for å løse problemer (www.innocentive.com)
  • The Accenture Innovation Solutions Network

 

 

Som nevnt innledningsvis, har det etter hvert utviklet seg forskjellige definisjoner på Enterprise 2.0. For å utelukke disse er McAfee tydelig på hva som ikke faller inn under opprinnelig definisjon av enterprise 2.0:

  • Wikipedia, YouTube, Flickr, MySpace, Facebook, etc. Dette er for individer på internet, ikke for selskaper, selv om disse i enkelte tilfeller benytter disse kanalene for markedsføring.
  • De fleste intranet, siden de ikke er ”emergent”
  • Groupware og informasjonsportaler, da disse har en forhåndsdefinert struktur.
  • E-mail, MSN og tilsvarende, fordi overføringer ikke er globalt tilgjengelige eller vedvarende.

 

 

For å illustrere eksisterende Enterprise 2.0 i egen bedrift bruker vi ”The Accenture Innovation Solutions Network”, et eksempel på hvordan Accenture bruker Enterprise 2.0 for å støtte egne og kunders innovasjonsprosess.

 

Nettverket er en ”masse samarbeids teknikk” som brukes til å fasilitere innovasjon og ide-myldring. Prosessen begynner med utstedelsen av et fokuspunkt for organisasjonen, ”frøet”. Frøet brukes til å motivere deltakerne til å bidra med deres personlige oppfatning og perspektiv. Disse innspillene leses og videreutvikles gjennom deltakernes kommentarer ved hjelp av Wiki teknologi. I denne prosessen oppstår nye perspektiver, retninger og verdier. For å få verdi ut av dusinvis, hundretalls eller muligens tusenvis av perspektiver og retninger, benyttes det samme publikum til å rangere og karaktersette de individuelle ideene. Denne Web 2.0 inspirerte masse evalueringen hjelper til å skille de beste ideene fra massen, og sikrer at prosessen produserer en lite og eksekverbart utvalg av ideer.

Prosessen er illustrert i figuren under.

   

 

Denne løsningen kan klassifiseres som en Enterprise 2.0 ”kompatibel” applikasjon fordi den er:

  • Frivillig og uten hensyn til organisering eller bakgrunn
  • Opprinnelig uten struktur, struktur oppstår etter hvert som arbeidet skrider frem
  • Løsningen aksepterer mange typer data, eller henvisning til disse
  • Enkel å bruke, og lett i den forstand at den ikke krever installering på brukerens maskin da løsningen er web basert
  • Benytter komponenter fra SLATES

 

 

Bruken av Enterprise 2.0 utfordrer tradisjonell arbeidsmåte, kommunikasjon, organisering og de systemer som er benyttet. Dette er godt illustrert gjennom en fremstilling utarbeidet av ”Enterprice 2.0 Conference” (www.enterprise2conf.com)

Enterprise 1.0

Enterprise 2.0

Hierarchy
Friction
Bureaucracy
Inflexibility
IT-driven technology/ Lack of user control
Top down
Centralized
Teams are in one building/ one time zone
Silos and boundaries
Need to know
Information systems are structured and dictated
Taxonomies
Overly complex
Closed/ proprietary standards
Scheduled

Flat Organization
Ease of Organization Flow
Agility
Flexibility
User-driven techology
Bottom up
Distibuted
Teams are global
Fuzzy boundaries, open borders
Transparency
Information systems are emergent

Folksonomies
Simple
Open
On Demand

 

 

Oppsummert kan man si at med Enterprise 2.0 ignoreres hierarkiske hinder og åpner for transparens på tvers av avdelinger, bedrifter og samarbeidspartnere. Samarbeidet kan dermed foregå i en form som er uavhengig av formell organisering, tilhørighet, tid og sted.

 

”The future of Technology, is not about technology” - Kishore Swaminathan, Chief Scientist Accenture og henviser til et skifte i teknologisk perspektiv fra at teknologien i seg selv definerer og begrenser løsningen, til at det er de ønskede prosesser er angivende for det endelige resultat.

På samme måte handler Enterprise 2.0 er ikke om selve teknologien, men bruken av teknologi i bedriftene, mellom bedrifter og med deres kunder og samarbeidspartnere, og bygger på brukermedvirkning. Enterprise 2.0 er med andre ord bruken av sosiale software som gir bedriftsutvikling, i forhold til kommunikasjon og kunnskapsdeling, en helt ny dimensjon med foreløpig uante muligheter. Denne type teknologi fokuserer ikke på å ta tak i kunnskapen som finnes i bedriftene, men kan forandre hvordan kunnskapsmedarbeiderne jobber, hva de finner ut og hvordan de legger denne kunnskapen frem.

 

 

En oversikt over hvor ideene kommer fra, og hvem som lanserte dette

 

 

Ideene bak enterprise 2.0 kommer fra Andrew McAfee som i mange år hadde forsket på informasjonsteknologi som støttet strukturert, planlagt, formelt transaksjonsbasert arbeid. I 2004 begynte han å se på om det var mulig å bruke IT til det mer uformelle, mindre strukturerte kunnskapsbaserte arbeidet i et selskap.

Etter å ha gjort en case studie på et taxi selskap i Japan som brukte Web 2.0 teknologi til å sette kundene i kontakt med den taxien som var nærmest, begynte han å lete etter andre applikasjoner for distribuert og autonomt samarbeid.

Dette ledet han til en europeisk investeringsbank, Dresdner Kleinworth Investment bank (DrKW), som brukte Wiki teknologi for å dele og utvikle kunnskap.

Etter å ha studert wikipedia som er et leksikon som alle registrerte brukere kan være med å utvikle, fant han ut at wiki modellen var annerledes fordi du har et incentiv om å få fram informasjonen så korrekt som mulig, fordi andre kan endre på det du har skrevet eller ta det bort hvis det ikke er godt nok. Han fant ut at kulturen blant de som skrev definisjoner her hadde en samarbeidsvillig og hjelpsom innstilling.

En undersøkelse i 2005 viste at wikipedia inneholdt 162 mindre feil. Til sammenligning hadde Encyclopedia Britannica 123 feil. Mens web1 teknologi bygger på ferdige strukturer og kategorier, bygger web 2 på at brukerne selv lager kategorier og strukturer. (Andrew P.McAfee: Enterprice 2.0: the dawn of emergent collaboration)

Det var etter disse studiene at han, våren 2006 skrev en artikkel i MIT Sloan Management Review med tittelen ”Enterprise 2.0: The dawn of emergent collaboration” og lanserte begrepet Enterprise 2.0 under definisjonen:

“Enterprise 2.0 is the use of emergent social software platforms within companies, or between companies and their partners or customers.”

Enterprise 2.0 begrepet har etter lanseringen gitt opphav til en rekke reaksjoner og innspill. Dette har ikke medført at McAfee har endret definisjonen, men kommet med komplementære beskrivelser som utdyper hva som ligger i begrepet og hva som ikke er inkludert.

 

Det er vår oppfatning at dette vil fortsette fremover, og at det vil versere et utall fortolkninger av det opprinnelige begrepet. Vi vil derimot forholde oss til McAfee’s originale definisjon og påfølgende utdypninger.

En analyse av hvilke konsekvenser utviklingen mot Enterprise2.0 har for egen virksomhet

Gruppen er representert ved et særdeles bredt spekter av virksomheter representert ved Forsvaret, Bygningsbransjen, en produksjonsbedrift og et internasjonalt konsulenthus. Vi har derfor valgt å se nærmere på generelle konsekvenser av Enterprise 2.0. Utfordringen har vært å enes om hva som er relevant gitt situasjonen over, men vi har alle funnet et felles ståsted gjennom den bakenforliggende motivasjon.

Denne delen av oppgaven vil ta utgangspunkt i enterprise 2.0 i en forretningsmessig sammenheng, og vi har forsøkt å se på nytten i denne konteksten. Det er ikke dermed sagt at enterprise 2.0 ikke vil være et interessant tema for f.eks forsvaret. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at drivkraften i denne type teknologisk og organisasjonsmessig utvikling i stor grad ligger i privat næringsliv. Når alt kommer til alt, vil den grunnleggende, motiverende og drivende faktor være å tjene penger i et eller annet tidsperspektiv. Gjennom faser av teknologisk, kulturmessig og organisasjonsmessig utvikling har det vært ulik fokus på hvordan man kan innrette seg/hvordan man kan bruke teknologi for å forbedre utbyttet til aksjonærene.

Vi har gjennom oppgaven diskutert nytten av dette fra flere perspektiver og sett på et utall forskjellige fortolkninger og ”konsekvensutredninger”. Vi har landet at på Don Tapscott i New Paradigm (annerkjent ”think-tank”), har et perspektiv som vi mener ligger nærmest vår oppfattelse og synsvinkler. Vi synes det derfor var mest spennende å presentere vårt syn rundt arbeidet han presenterer i artikkelen ”Winning with the Enterprise 2.0”, som tar utgangpunkt i vår innledning; at den ultimate motivasjonen for å bevege seg mot Enterpise 2.0 ligger i økt aksjonærverdi.

D. Tapscott definerer samarbeid som det nye grunnlaget for konkurranseevne. Gjennom en analyse av ledende bedrifter snakker New Paradigm om et hierarkisk system for samarbeid for å oppnå økt konkurranseevne (”Cascading collaboration for competititive advantage”):

 

 

 

Som det fremgår av figuren bruker Enterprise 2.0 Internet som teknologi for samarbeid med alle interessenter. Det lavere nivået legger grunnlaget for de høyere nivåene som på sin side setter konteksten for de lavere nivåene.

Nøkkelen til å møte en endret konkurransesituasjon fremover kan m.a.o. sies å være utnyttelse av web 2.0 teknologi for å samarbeide på nye måter.

Gjennom sin forskning peker Don Tapscott på at det synes klart at et mylder av kvantitative endringer er i ferd med å bli kvalitative, og at dette vil endre selve måten bedriften er organisert på og hvordan den møter en dynamisk konkurransesituasjon. Det er denne økte konkurranseevnen som kan identifiseres som den grunnleggende nytten av enterprise 2.0.

New Paradigm identifiserer 10 områder der enterprise 2.0 vil endre bedriften:

  1. World view
  2. Corporate Boundaries
  3. Value Information
  4. Intellectual Property
  5. Modus Operandi
  6. Business Processes
  7. Knowledge and Human Capital
  8. Information Liquidity
  9. Relationships
  10. Information Technology

 

 

Vi har valgt å bruke disse områdene i det videre arbeidet for å belyse hvilken nytte enterprise 2.0 kan gi for oss, og alle andre for den saks skyld.

 

 

World view

Tradisjonell strategitankegang har vært ”Think global – act local”. Dette er et slogan som alle lærer på kurs 1 i markedsføring. En stadig økende globalisering har ført til at dette mantraet blir utfordret. Årsaken til dette kan man spore til faktorer som økt tilgang på rask kommunikasjonsteknologi, rasjonaliserte logistikkjeder, spredning av økt kompetanse innenfor utvikling og produksjon i hovedsak fra i-land til u-land, politisk vilje (etablering av frihandelssoner som EU og NAFTA) mv.

Enterprise 2.0 gjør bedriften i stand til å arbeide i en globalisert økonomi på en smartere måte. For den enkelte i en bedrift innebærer enterprise 2.0 at man må forholde seg til et langt større geografisk spenn, ikke bare mtp produksjon og salg, men innenfor alle andre områder i virksomheten også. Enterprise 2.0 gir oss muligheten til å møte konkurranse i et globalt tankesett.

 

 

Corporate Boundaries

Som følge av den stadig akselererende globaliseringen vil bedrifter bli tvunget til å ta stilling til hva som egentlig er deres kjerneområder. Det finnes imidlertid mange definisjoner og oppfatninger av hva kjerneområder er. I militær sammenheng brukes begrepet ”Mission essential tasks” – altså de oppgaver man må klare for å løse et oppdrag.

 

 

 

Figuren overfor til venstre (hentet fra Don Tapscott:”Winning with the enterprise 2.0”) viser en annen tilnærmingsmåte. Figuren til høyre viser et tenkt eksempel for et forsikringsselskap.

 

Enterprise 2.0 gir mulighet for å tenke nytt i hvilke prosesser som skal gjennomføres av hvem og hvor. En trend er at tradisjonelle, vertikalt organiserte bedrifter løses opp i sin form (”unbundles”) og organiserer sin verdiskapning gjennom en rekke nye samarbeidsformer og –partnere. Dette gir den enkelte bedrift mulighet til å virkelig rendyrke det den er best på. Enterprise 2.0 kan innebære at f.eks produksjon legges i et lavkostland (India, Kina osv) og produktutvikling skjer i en rekke land simultant.

 

 

Value Innovation

Innovasjon kan defineres som ”The systemic capacity to successfully exploit new ideas, wherever and whenever they originate and to whatever the might be applied” (Don Tapscott; ”Winning with the Enterprise 2.0”). Tradisjonelt har innovasjon vært en prosess som i stor grad har foregått bedriftsinternt. Et typisk eksempel er organisering av det innovative miljøet i egne forsknings- og utviklingsdivisjoner (”R&D”). Med enterprise 2.0 blir også innovasjon et samarbeidsprosjekt, og langt mer åpen. Dette gjør at en bedrift kan trekke på langt større ressurser enn den noen sinne kunne drømt om å råde over internt.

Et eksempel på dette er det kanadiske gruveselskapet Goldcorp’s måte å få avdekket nye forekomster av gull på sine områder (BusinessWeek, 1.feb, 2007). Gjennom å legge ut alle tilgjengelige data på web (ca 400MB) i en åpen konkurranse, genererte man 110 potensielle områder for nye gullfunn, hvorav over 80% ga en betydelig mengde gull. Goldcorp ga ut 575.000 USD i premiepenger for forslagene, men har til gjengjeld funnet gull for over 3 milliarder USD. Gjennom å gjøre bedriftens innovasjon til et åpent samarbeidsprosjekt fikk Goldcorp tilgang på en mengde eksperter og ressurser de ellers aldri ville nådd.

 

 

Intellectual Property

I forlengelsen av at den innovative prosessen skjer globalt og åpent, må også bedriftens forhold til opphavsrett og immateriell eiendom revurderes.

Da det sveitsiske legemiddelforetaket Novartis våren 2007 la ut alle rådata på sin forskning på type 2 diabetes på internet, kan det ses på som et pradigmeskifte innen legemiddelindustrien, som tradisjonelt er ekstremt beskyttende og proprietær rundt opphavsrett (BusinessWeek, 2.mars 2007). Novartis har gjennom å legge ut data de har brukt millioner for å fremskaffe tatt et valg som rimer godt med filosofien i enterprise 2.0. Bakgrunnen for dette ligger i enterprise 2.0’s mulighet til å skape en større fremtidig verdiskapning for seg selv enn ved å beskytte sine patenter for enhver pris. Det er rimelig å anta at Novartis hadde brukt mange år på å komme fram til et kommersielt produkt alene, med de kostnader det ville medført. Gjennom å dele ”eierskapet” til dataene satser Novartis på å komme raskere til skudd med et salgbart produkt, og derigjennom skape et raskere grunnlag for salg til en lavere kostnad.

Anthony Williams i New Paradigm illusterer strategi for ”Intellectual Property” sett I lys av organisatorisk og teknologisk utvikling på denne måten:

 

 

 

Enterprise 2.0 er organisatorisk og teknologisk nettverksglobalisert. Strategi for ”intellectual property” følger en tilsvarende utvikling.

 

 

Modus Operandi

Ettersom bedrifter blir mer og mer nettverksbaserte vil deres modus operandi innenfor salg og kundebehandling endre seg. New Paradigm illustrerer dette på følgende måte i Don Tapscotts ”Winning with the Enterprise 2.0”:

 

 

Bakgrunnen og forutsetningen for overgangen til ”Engage & collaborate” ligger i den stadig økende takten i utvikling og konkurranse. Bedrifter kan ikke lengre basere seg på at interne ressurser alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille eksterne krav. Enterprise 2.0 gjør at bedriften kan operere i et mangespunnet, dynamisk nettverk som omfatter alle interessenter, ikke minst kundene.

 

Business Processes

John Hagel III og Marc Singer peker i Harvard Business review nr 4533 “Unbundling the corporation” på at de fleste bedrifter har tre kjerneprosesser: ”Customer relationship, product innovation and infrastucture.”

Enterprise 2.0 skiller seg fra tradisjonelle bedrifter ved at disse prosessene ikke lenger kun er interne. Fordi enterprise 2.0 er fokusert på samhandling, også med eksterne, gjennom nettverksbasering, vil også forretningsprosessene måtte integreres med eksterne prosesser. Dette medfører at man i langt større grad må se prosessene utenfra og inn, slik Don Tapscott beskriver i ”Winning with Enterprise 2.0: ”With ever-rising customer expectations, firms need to build IT systems and business processes attuned to the needs and expectations of individual users, whether customers, employees or employees of business partners. This means an “outside-in” perspective for the design of processes and roles.””

Enterprise 2.0 gir derfor en styrket fokus på organiseringen av bedriften ut fra kjerneprosesser i stedet for formell struktur, noe som gir et betydelig potensial for effektivisering og styring.

 

 

Knowledge and Human Capital

Dette er kanskje et av de mest interessante områdene vedrørende nytten av enterprise 2.0, og kanskje et av de områdene med størst potensiale og samtidig størst tidsaktuell utfordring for bedriften. Rekruttering, seleksjon, utvikling og ivaretakelse av menneskelig kapital (kunnskap) er et område der f.eks Forsvaret har høstet mange erfaringer, men der man samtidig nå erkjenner at man ikke har lykkes slik man ønsker. En av årsakene er trolig at man ikke tidlig nok har innsett at kompetanse er flyktig i den forstand at den i stor grad har vært knyttet til person. Når personen evt forlater organisasjonen anses også den unike kompetansen vedkommende besitter som tapt. Denne problemstillingen omtales av Tapscott som ”thinking of employees as eventual alumni from when they enter the organization as opposed to treating them as traitors as they depart.”

Enterprise 2.0 har også en fundamentalt annen oppfatning av hva kunnskap er. Tapscott beskriver i ”Winning with the Enterprise 2.0”: ”Rethink knowledge. Knowledge is not something firms can possess. Treat it as something that emerges in relationships as people collaborate to achieve an objective.” I dette ligger at kunnskap oppstår gjennom interaksjon og samarbeid uavhengig av struktur. Slik arbeidsmarkedet er i Norge, er tilgangen på og kampen om de beste hodene knallhard. I tillegg kan man si det er en trend at strategier for kompetanse og kunnskap ofte har vært bedriftsinterne i sin uforming og innretting. Enterprise 2.0 har en annen innfallsvinkel, og kan dermed utnytte et større arsenal innenfor dette området, der man henter kunnskap gjennom samarbeid. Don Tapscott beskriver denne overgangen som ”From containerized knowledge to collaboration” i ”Winning with the Enterprise 2.0”.

 

 

Information Liquidity

I tradisjonelle organisasjonsstrukturer er informasjonsflyt en stor utfordring, spesielt i forhold til omgivelsene. Stadig vekk opplever man at bedrifter blir tatt ”med buksene nede” i forhold til å skjule ubehaglige fakta ved sin virksomhet. Selv om ”corporate governance” er et typisk ”buzz word”, ser man stadig eksempler på at det kan være betydelig avstand mellom ord og handling. Enterprise 2.0 utfordrer dette ved å gi grunnlag for økt transparens for å derigjennom å gi økt troverdighet. Samtidig gir enterprise 2.0 fokus på nye systemer for Business Intelligence. New Paradigm visualiserer dette på følgende måte:

 

 

Enterprise 2.0 gir bedriften en økt sannsynlighet for å ta de rette beslutningene på de rette tidspunktene ved å fokusere på hvordan informasjon behandles og flyter. Enterprise 2.0 gir samtidig den effekten at den synliggjør informasjon som allerede eksisterer i organisasjonen.

 

 

Relationships

Enterprise 2.0 gir bedriften en betydelig nytte ved å definere nye måter å forholde seg til ulike aktører. Der man tidligere snakket om noen aktører, forholder enterprise 2.0 seg til alle aktører. Gjennom en økt nettverksbasering i enterprise 2.0 vil sammenhengen mellom verdiskapning og relasjoner komme tydeligere fram. Kunder er ikke lenger bare kunder, de er en nyttig ressurs for bedriften. Et eksempel på dette er Proctor & Gamble som har et nettverk på over 240.000 tenåringer som sprer det lykkelige budskap (Tapscott i ”Winning with the Enterprise 2.0”). De er kunder, men tro om ikke det også er en ressurs for bedriften? Dette tvinger bedriften til å forholde seg til dem på en radikalt forskjellig måte.

Businessweek (20 mars 2007) har et interessant eksempel på hvordan Enterprise 2.0 kan gi effekt i forhold til hvordan man forholder seg til samarbeidspartnere (og også hvordan enterprise 2.0 gir nytte i forhold til kunnskapsområdet: ”For example, Mike Bair, who heads up the 787 program for Boeing, explains that when the company sent the specifications for the electronic supplier for the 777 (the predecessor to the 787) the document was 2,500 pages long. “There wasn’t a lot left to their imagination,” he says. “We told them exactly what we wanted in excruciating detail.” The equivalent document for the 787 is a mere 20 pages, which means suppliers have more latitude to apply their specialized knowledge”.

 

 

Information Technology

Informasjonsteknologi er ikke Enterprise 2.0. Informasjonsteknologi, f.eks web 2.0 teknologier, legger mange av forutsetningene for enterprise 2.0. Et eksempel på dette kan være mulighetene til å organisere seg i globale nettverk. Et annet eksempel kan være bruk av wiki for intern og ekstern kommunikasjon med interessenter. Enterprise 2.0 er betinget av en viss teknologisk utvikling, men kan samtidig skape disruptive endringer som igjen skaper endringer i informasjonsteknologien. Samtidig endrer enterprise 2.0 kravene informasjonsteknologi gjennom sin natur.

 

 

En analyse av ulike utfordringer knyttet til enterprise2.0

Selv om bedriftsledere og teknologer gjør alt ”riktig” ved innføring av Enterprise 2.0 er det fortsatt noen utfordringer det er verdt å merke seg.

 

 

Ledelse

Dagens intranett og e-mail systemer er ikke plattformer for debatter og diskusjoner, men enveis kommunikasjon som reflekterer en synsvinkel, lederens. Med Enterprise 2.0 og blogger, wikis og andre teknologier vil dette endres. Spørsmålet er om dette er en velkommen endring.

Utfordringene for ledelsen er å fortsatt ha kontroll med hva som blir postet og lagt ut på plattformen. En viktig problemstilling å merke seg er:Hvordanbalansere nytteverdien av ny teknologi og arbeidsmåter, mot (betydelig) risiko for at negative drag i organisasjonen vil få en svært effektiv kanal å utvikles i? 

Siden ingen har ansvaret for internett, kan det ikke bli stengt ned når det dreier i retninger man finner ukomfortable. Dette er ikke tilfellet med Enterprise 2.0. Denne tilnærmingen kan også bli styrt av autoriteter. Ledere kan utøve alle mulig synlig og ikke synlig makt over innhold på i et uregulert medium.

Dette betyr at ledere må være en pådriver og spille en helt sentral rolle, som må endres over tid, for å få Enterprise 2.0 til å fungere. De må først oppmuntre og stimulere bruken av det nye verktøyet, deretter motstå fra å gripe inn for ofte eller for hardt. Hvis ledere feiler i en av disse rollene, hvis de griper inn for sjeldent tidlig og for ofte eller hardt senere, vil organisasjonen trolig ende opp med noen få blogger mest for treningens skyld.

 

 

Sikkerhet

Den kanskje mest innlysende utfordringen er sikkerhet. Feil tilnærming til Enterprise 2.0 kan ha store effekter på merkevaren og kvaliteten på informasjonen dersom noe går galt. Frykten er at åpenheten som teknologien tilbyr potensielt kan skade bedrifter eller organisasjoner. Spesielt er det å måtte slippe innholdet og kontrollen fri som gjør det skummelt for mange bedrifter. Informasjon som ønskes tilgjengelig for et begrenset antall mennesker er ikke så beskyttet som ønsket. Den største styrken til internettet viser seg også å være den kanskje største svakheten – åpenhet og tilgjengelighet. Med disse risikoene vil en Enterprise 2.0 løsning ”se ut som trøbbel”.

På en annen side har mange organisasjoner lenge hatt løsninger og medier tilgjengelig for publisering og distribuering av sensitiv informasjon og har dermed hatt alle muligheter for å lekke informasjon. På tross av disse er det ikke mange selskaper som sett alle sine forretningshemmeligheter blitt publisert eller blitt saksøkt ut av bransjen.

Dette viser at utfordringen rundt sikkerhetsspørsmålet for Enterprise 2.0 plattformer ikke vil bli sikkerhet i seg selv, men å definere klart hva som skal og kan publiseres. På grunn av at all informasjon er tilgjengelig for hvem som helst over tid bør ansatte bli opplært i hvilke retningslinjer som er gjeldene i organisasjonen.

På tross av sikkerhetsrisikoen er det kanskje bedrifter som bruker Enterprise 2.0 verktøy til samarbeid, erfaringsutveksling og innovasjon som har det beste utgangspunktet for vekst over tid.

 

 

Kultur

Kulturen innad i organisasjonen kan i sin tid også være en utfordring. Organisasjonen må være mottakelig og ha et ønske og en vilje til å samarbeide. Dette er en forutsetning for ta i bruk denne typen kunnskapsdeling.

Organisasjoner med mange kunnskapsrike ansatte som har bygd kulturer der man verdsetter høyt tempo og travle ansatte møter et dilemma når det kommer til Enterprise 2.0. Slike organisasjoner ville mest sannsynlig hatt store fordeler ved å benytte slike samarbeidsarenaer, men i miljøer som verdsetter travle ansatte vil kanskje Entrprise 2.0 entusiaster bli sett på som sinker som enten ikke har nok å gjøre eller nok initiativ til å gjøre en ”ordentlig” jobb.

Selv om ledere ønsker å utnytte de nye verktøyene og høste den kollektive dyktigheten som bor i deres ansatte, vil de sannsynligvis få en tøff oppgave med å overbevise arbeidsstokken om den nye måten å arbeide på. Organisasjonelle kulturer endres sakte og det vil kreve mye for å få ansatte til å tro på at Enterprise 2.0 er en god ide for deretter å bidra regelmessig og godt til systemet.

 

 

Utnyttelse

Hvis ansatte i organisasjoner har frihet til å jobbe horisontalt, vertikalt og i alle andre retninger innad i sin egen organisasjon, vil man få mer kreativitet og innovasjon. Det vil med andre ord potensielt dannes flere nyttige kontakter og samarbeidsarenaer. Men dette kommer ikke gratis. En av fordelene med hierarkiske organisasjoner er potensialet for strømlinjeforming og prosessoptimalisering. Til slutt vil dette bli et kompromiss mellom kreativitet og effektivitet. Nytenkning innen organisasjonsteorier tillater en endring av kompromissene slik at man kan få mer innovasjon uten å gå på bekostning av effektiviteten i samme grad.

Utfordringen til en organisasjon blir å utnytte både den tradisjonelle hierarkiske organiseringen og friheten som ligger i Enterprise 2.0 teknologier. Organisasjonen vil da kunne bruke de ansattes sosiale oppførsel for å øke selskapets samlede kunnskap og redusere utdanningskostnader og fortsatt holde fokus på effektivitet.

Til slutt

Enterprise 2.0 har potensial til å gjøre både praksisen for kunnskapsarbeid og dens output mer synliggjort. På grunn av utfordringene denne teknologien bringer med seg vil det bli store forskjeller mellom forskjellige organisasjoner i evnen til å utnyte teknologien. Siden mulighetene teknologien også bringer, vil disse forskjellene bety en hel del…

En refleksjon rundt hva nytten av / utfordringene ved et slikt konsept er for en av virksomhetene vi representerer

Introduksjon

Gitt gruppesammensetningen som ble beskrevet i det foregående avsnitt, har vi valgt å se nærmere på en av de virksomhetene vi representerer, Urbanhus, og beskrive hvordan konseptet Enterprise 2.0 kan bidra til merverdi gjennom å eksemplifisere mulig tilnærming. Samt belyse nytten og potensielle utfordringer knyttet til innføringen av Enterprise 2.0 i denne bransjen.

Urbanhus er en mix mellom kataloghus og arkitekttjenester som vi kaller designhus. Husene vi utvikler har flere forskjellige planløsninger og kan bygges i forskjellige bygningsmaterialer og med forskjellige takvinkler, og for både flat og skrå tomt. Hvert hus bygger derfor på et serienummer som inneholder alle variantene av denne hustypen. Hvert hus kan derfor settes sammen etter byggherrens behov interesser og ønsker slik at enhver nå kan visualisere sin egen identitet gjennom sitt hjem til en brøkdel av arkitektenes honorar. Kundene får dermed designhus til kataloghuspris.

Tegnetjenesten vi tilbyr er todelt. På den ene siden kan kunden sette sammen sitt hus gjennom å bruke ferdigutviklede tegninger i hver serie. På den andre siden designer vi hus spesielt etter kundens behov og ønsker på lik linje med arkitektene.

Konsepter blir solgt inn til byggmestere i ulike deler av landet slik at vi drar nytte av lokalkunnskapen i hvert distrikt vi er representert.

Urbanhus bruker i dag et intranett til dokumenter og markedsføringspakker slik at byggmesterne som er medlemmer kan laste disse ned fra en plass. Dette fungerer greit og de forstår systemet, men vi har mange uløste oppgaver og etter 9 måneders drift har det dukket opp mange utfordringer som kan løses gjennom bruk av teknologi som etter en Enterprise 2.0 tilnærming.

 

 

Problemstilling

I alle huskjedene i landet har de 1 eller 2 fellesmøter i året der de går gjennom stort og smått siden sist, der forslag til utbedringer kommer opp og der brukerne kan utveksle erfaringer. Vi opplever også at byggmesterne gjerne vil slippe å jobbe for privatpersoner og eiendomsutviklerne er stadig på jakt etter snekkere. Samtidig hører vi ofte av byggmestere som sitter med ansvar for at mange mennesker har jobb hele tiden, savner noen å prate med og gjerne noen å samarbeide med.

 

 

Verdiforslag

Med hjelp av Enterprise 2.0 tilnærming til bruk av teknologi kunne vi lagt til rette for alle medlemmene våre der de kunne utvekslet erfaringer, diskutert utfordringer, og samtidig delt en pool med arbeidskraft. Eiendomsutviklerne kunne også lagt ut prosjektene sine og sagt hvor mange snekkere de ville trenge over hvor lang tid. På den måten ville eiendomsutviklerne hatt tilgang på arbeidskraft, byggmesterne ville hatt tilgang på jobber for sine ansatte og bransjen ville fått en større mulighet for å utvikle seg i et raskere tempo, fordi tradisjonen for individuelt arbeide brytes og flere hoder gis muligheten til å jobbe sammen.

 

 

For urbanhus kunne dette i første omgang ført til en brattere læringskurve for våre medlemmer som igjen vil tiltrekke seg de andre huskjedene som kunne få tilgang til å bruke. Det ligger i denne teknologiens natur at jo flere brukere jo større verdi skapes.

 

For at applikasjonen skal ”støtte” Enterprise 2.0 vil vi måtte implementere løsningen etter følgende krav:

Frivillig og uten hensyn til organisering eller bakgrunn

Urbanhus vil måtte åpne for transparens på tvers av entreprenører, samarbeidspartnere og prosjekter.

 

Sette opp uten struktur, men legge til rette for at struktur oppstår etter hvert som arbeidet skrider frem

Løsningene skal legge til rette for at alt kan løftes frem av alle og at det er mulig for brukerne selv å styre hvilken retning diskusjonene/informasjonen utvikler seg, samt hvordan de selv ønsker å organisere den informasjonen som registreres.

 

Løsningen må akseptere mange typer data, eller henvisning til disse

Dette handler om at man vil kunne laste opp eller henvise til alt fra video og bilder av problemer og muligheter, henvisning til fagtekster, forskningsmiljøer og arkitekttegninger. Det vil være optimalt dersom det også er mulighet til å endre på de data som henvises til eller lastes opp.

 

 

Løsningen må være enkel å bruke

Bygningsbransjen har i utgangspunktet ikke en utpreget høy penetrasjon av Informasjonstekniske løsninger. I tillegg vil disse i mange tilfeller benyttes fra lokasjoner uten betydelig infrastruktur. Det er derfor svært viktig at løsningen har et utforming som brukerne kjenner igjen og klarer å håndtere.

 

 

Web basert - slik at det ikke krever installering på brukerens maskin

I tillegg til at løsningen må være gjenkjennelig for brukeren, og mulig å benytte på steder med dårlig infrastruktur, vil den måtte benytte web-teknologi slik at alle endringer kan styres sentralt fra uten at brukeren må gjøre sentrale tilpassninger.

 

 

Benytte komponenter fra SLATES

Informasjonen i løsningen må være søkbar, støtte henvisninger (links), merking av informasjon (tags og extentions) slik at struktur kan oppstå etter hvert, proaktiv melding til brukere når interessant informasjon oppdateres (signal). Det er en overordnet intensjon om at kvaliteten på innholdet i løsningen vil forbedres gjennom at flere brukere bidrar til det ”endelige” produkt (authoring).

 

 

Denne løsningen vil fasilitere samarbeid mellom entreprenører, eiendomsutviklere, håndverkere og byggmestere på tvers av spesialisering, tid, sted og organisatorisk tilhørighet.

Et godt eksempel på implementeringen av en slik applikasjon er gjort hos Avenue A | Razorfish, et amerikansk selskap med 1000 ansatte som driver med interaktive tjenester. (http://www.avenuea-razorfish.com/). Her har man lagt til rette for at ansatte kan blogge, samhandle om informasjon, linke til eksterne lenker, finne sammen på tvers av organisasjonen og søke informasjon. For mer info om dette se .

 

På samme måte som vi lager en slik side for byggerne av husene kunne vi laget en egen løsning for husbyggere, slik som barnimagen.com. Et husprosjekt har mange av de samme kjennetegnene som det å være gravid, men over en litt lenger periode. Her kunne vi hatt tegneprogram der de velger seg ut en husserie og gjør forandringene i huset selv. Samtidig kan de se hva andre husbyggere har gjort med dette huset. Det kunne også vært diskusjonsforum der husbyggerne kunne diskutere alt som har med hus og gjøre med andre i samme situasjon. Dette ville gjort jobben lettere også for byggmesterne som i dag må forklare det samme til hver familie som skal bygge. Akkurat som gravide har husbyggere et enormt informasjonsbehov, og det kunne de fått dekket gjennom denne siden. Når de var ferdige å tegne huset kunne de sende det inn, vi hadde prosjektert det ferdig og gjort klar til bygging.

Sistnevnte eksempel er på kanten av McAfees opprinnelige definisjon på Enterprise 2.0 ettersom man her åpner for samhandling med kunder, det er nærmere definisjonen av Web 2.0 som er åpent for alle med felles interesser. Men vi har valgt å illustrere eksemplet fordi kunden ifm husbygging har et så tett samarbeid med leverandøren at de i byggeperioden har mange felles trekk som hos samarbeidspartnere, og at vi her inviterer huskjøperen inn i bedriftens sphere. Det er trukket frem en rekke slike eksempler i Don Prescott sitt arbeide rundt Enterprise 2.0, vi våger oss derfor til å prøve samme tilnærming.

 

Lav penetrasjon og utnyttelse av informasjonstekniske løsninger i bransjen generelt, bidrar til at kultur og den enkeltes ferdigheter på området ikke støtter opp under initiativet. Man vil trolig oppleve skepsis og utfordringer knyttet til bruk av løsningen som kan bidra til å kompromittere overordnet målsetning. Den enkelte bruker/bidragsyter vil derfor måtte oppleve økt verdi på et tidlig tidspunkt.

Ved å åpne for transparens, vil man måtte bryte med eksisterende holdninger rundt bruk av hemmelighold som konkurransefortrinn og for å skjule evt egne mangler og interne utfordringer. Det vil være viktig å synliggjøre gevinsten ved å åpne for transparens gjennom gjensidig læring og økt forståelse for hva kunden besitter av behov og erfaringer gjennom ”barn i magen” konseptet.

For at løsningen skal gi verdi er man avhengig av volum og engasjement. Initiativet vil derfor måtte drives av en håndfull dedikerte og lojale bidragsytere frem til flere ser nytten av å bidra inn i løsningen, håpet er å oppnå en nettverkseffekt på sikt.

Siden løsningen skal være enkel å bruke, web basert og støtte elementene i SLATES, vil den initiale oppstartskost forbundet med oppstart og konseptualisering av løsningen bæres av Urbanhus som initiativtaker. Dette, sammen med at det vil være vanskelig å synliggjøre egen gevinst på kort sikt, kan gi utfordringer mtp investeringsvilje.

Det er ikke noe nytt i at en gruppe mennesker ofte kommer frem til bedre resultater en person alene. Vi har mange gode teknikker som fokuserer på gruppeprosesser for å få bedre resultater, men det er vel rimelig nytt at dette skjer uten forhåndsdefinerte strukturer og definisjoner av prosessen.

 

 

Post Enterprise 2.0

 

 

Det kan være interessant ved avslutningen av denne oppgaven å se på hva som kan komme i forlengelsen av enterprise 2.0. Hvordan vil Web 3.0 se ut, hva vil det inneholde og vil vi da snakke om enterprise 3.0?

Web 3.0 ble trolig lansert som begrep første gang tidlig i 2006 i en blog av Jeffrey Zeldman (Wikipedia). Senere dette året, i mai 2006, Tim Berners-Lee, kjent som skaperen av ”world wide web” og leder av ”World Wide Web Consortium” lanserte sine tanker om hva web 3.0 kunne bli: ”People keep asking what Web 3.0 is. I think maybe when you’ve got an overlay of scalable vector graphics – everything rippling and folding and looking misty – on Web 2.0 and access to a semantic Web integrated across a huge space of data, you’ll have access to an unbelievable dat resource.”

Wikipedia forklarer Web 3.0 som en utvikling av Web langs flere akser. Disse inkluderer:

  • transformasjon av Web til en database
  • tilgang på innhold gjennom multiple nettleseruavhengige applikasjoner
  • bruk av kunstig intelligens
  • semantisk web
  • geospatial web
  • 3D web

En annen måte å se utviklingen mot Web 3.0 er hvordan Reed Hastings, grunnlegger og CEO av Netflix definerte det på Technet Summit i november 2006: ”Web 1.0 was dial-up, 50k average bandwith, Web 2.0 is an average of 1 megabit of bandwith and Web 3.0 will be 10 megabits of bandwith all the time, which will be the full video Web, and that will fell like Web 3.0”.

Ut fra disse, og mange andre bloginnlegg, kan det se ut til at vi kan trekke noen antakelser om Web 3.0.

For det første vil all utvikling mot en semantisk web kreve mer båndbredde. Dette vil i sin tur trolig kreve en relativt omfattende utbygging/utvikling av infrastruktur, maskinvare og programvare/applikasjoner.

For det andre kan det se ut til at mens web 1.0 var ”read”, og web 2.0 er ”read and write”, så kan web 3.0 bli ”read, write, do” i den forstand at ikke bare kan man lese og skrive, man kan også gjøre ting/skape ting selv i langt større grad. I stedet for å bare respondere på web 2.0 sider, kan man kanskje skape eget innhold på en annen måte?

For det tredje kan det være naturlig å tro at data vil presenteres på 3D, ikke bare 2D. Tenk f.eks på tjenester som Google Earth og Google Maps videreutviklet til å presentere 3D informasjon.

For det fjerde kan web 3.0, gjennom å skulle være en semantisk web, igjen gi et paradigmeskifte i hvordan bedrifter organiserer seg. Kanskje vil web 3.0 gi grunnlaget for enterprise 3.0?

 

 

Hva kan enterprise 3.0 bli?

Det er i hvert fall grunn for å tro at utviklingstrekk fra dagens organisasjon mot enterprise 2.0 vil fortsette. Spørsmålet er om web 3.0 teknologi kan virke så radikalt på organisasjoner at den f.eks fjerner bedrifter som en enhet. Kanskje vil man med web 3.0 teknologi se at enterprise 3.0 blir en fullstendig selvorganisert, løslig, ad-hoc, midlertidig, ”løser kun et behov før den forsvinner av seg selv”-enhet? Kanskje enterprise 3.0 gir mulighet for en helt annen grad og form for interaksjon mellom mennesker og ressurser. Enterprise 3.0 kan kanskje muliggjøre en helt annen grad av enkeltindividers kontroll over produksjon og dermed også en ny form for påvirkningsmulighet. Et eksempel på dette kan være at alle biler produseres unikt, og at bilfabrikker ikke bygger kun Ford eller Opel, men biler.

 

Det som er helt sikkert, er at det blir spennende å se i hvilken retning teknologi vil bidra til at samhandling mellom organisasjoner, organisasjon og individ og mellom individer vil endres.

 

Kilder

 

Andrew P. McAfee, MIT Sloan Management Review; ”Enterprise 2.0:The dawn of Emergent Collaboration”, 2006

Don Tapscott, New Paradigm: "Winning with the Enterprise 2.0"

Artikkel BusinessWeek, 1.feb 2007

Artikkel i BusinessWeek, 2.mars 2007

Anthony Williams, New Paradigm: "Rethinking the Intellectual Property for the ONE"

John Hagel III and Marc Singer, HBR: "Unbundling the corporation"

Artikkel i BusinessWeek, 20.mars 2007

McAfee Blogg http://blog.hbs.edu/faculty/amcafee/index.php/faculty_amcafee_v3/C24/

Accenture Technology Vision 2007

Digi.no; artikkel 26. november 2007 om Web 3.0

Enterprise 2.0 Conferen

Information Rules(1999) - Carl Shapiro og Hal R. Varian  

Comments (0)

You don't have permission to comment on this page.

Printable version
 
Anonymous Create an account or Log in